En praktisk titt på mikroøkonomi

Hvordan bestemmer selskapene hvilken pris de skal betale for sine slanke nye gadgets? Hvorfor er noen mennesker villige til å betale mer for et produkt enn andre? Hvordan spiller dine beslutninger inn i hvordan selskaper prissetter sine produkter? Svaret på alle disse spørsmålene og mange flere er mikroøkonomi. Les videre for å finne ut hva mikroøkonomi er og hvordan det fungerer.

Hva er det?

Mikroøkonomi fokuserer på rollen forbrukere og bedrifter spiller i økonomien, med spesiell oppmerksomhet rettet mot hvordan disse to gruppene tar beslutninger. Disse avgjørelsene inkluderer når en forbruker kjøper en vare og for hvor mye, eller hvordan en virksomhet bestemmer prisen den vil kreve for produktet sitt. Mikroøkonomi undersøker mindre enheter av den samlede økonomien; det er annerledes enn makroøkonomi, som først og fremst fokuserer på effekten av renter, sysselsetting, produksjon og valutakurser på regjeringer og økonomier som helhet. Både mikroøkonomi og makroøkonomi undersøker effekten av handlinger når det gjelder forsyning og kreve.

Mikroøkonomi bryter ned i følgende prinsipper:

• Enkeltpersoner tar beslutninger basert på begrepet nytte. Med andre ord skal den avgjørelsen som individet tar, øke den enkeltes lykke eller tilfredshet. Dette konseptet kalles rasjonell atferd eller rasjonell beslutningstaking.
• Bedrifter tar beslutninger basert på konkurransen de møter i markedet. Jo mer konkurranse en virksomhet står overfor, jo mindre spillerom har den når det gjelder priser.
• Både enkeltpersoner og forbrukere tar mulighetskostnad av deres handlinger i betraktning når de tar sine beslutninger.

Total og marginalt verktøy

Kjernen i hvordan en forbruker tar en beslutning er begrepet individuell fordel, også kjent som nytte. Jo mer fordel en forbruker føler et produkt gir, desto mer er forbrukeren villig til å betale for produktet. Forbrukerne tildeler ofte forskjellige bruksnivåer til forskjellige varer, noe som skaper forskjellige etterspørselsnivåer. Forbrukerne kan velge mellom å kjøpe et hvilket som helst antall varer, så bruksanalyser ser ofte på grensenytte, som viser tilfredsstillelsen som en ekstra enhet av en god bringer. Total nytteverdi er den totale tilfredsheten forbruket av et produkt gir forbrukeren.

Utility kan være vanskelig å måle og er enda vanskeligere å samle for å forklare hvordan alle forbrukere vil oppføre seg. Tross alt føler hver forbruker annerledes om et bestemt produkt. Ta følgende eksempel:

Tenk på hvor mye du liker å spise en bestemt mat, for eksempel pizza. Selv om du kanskje er veldig fornøyd etter en skive, får det syvende stykket pizza vondt i magen. Når det gjelder deg og pizza, kan du si at fordelen (nytten) du får ved å spise den syvende pizzaen, ikke er så stor som den første skiven. Tenk deg at verdien av å spise den første pizzaen er satt til 14 (et vilkårlig tall valgt for illustrasjonens skyld).

Figur 1 nedenfor viser at hver ekstra pizzabit du spiser øker din totale nytteverdi fordi du føler deg mindre sulten når du spiser mer. På samme tid, fordi sulten du føler reduseres for hver ekstra skive du spiser, reduseres også marginalverktøyet - nytten av hvert ekstra stykke.

Skiver av pizza	Grensenytte	Total verktøy
1	14	14
2	12	26
3	10	36
4	8	44
5	6	50
6	4	54
7	2	56

I grafform vil figur 2 og 3 se slik ut:

Legg merke til forskjellen som totalverktøy og marginalverktøy skaper.

Den synkende tilfredsheten forbrukeren føler fra flere enheter kalles lov om avtagende marginal nytte. Selv om loven om avtagende marginal nytteverdi egentlig ikke er en lov i strengeste forstand (det finnes unntak), hjelper den imidlertid med å illustrere hvordan ressurser brukt av en forbruker, for eksempel den ekstra dollaren som trengs for å kjøpe den syvende pizzaen, kunne vært bedre brukt andre steder.

For eksempel, hvis du fikk valget mellom å kjøpe mer pizza eller kjøpe brus, kan du bestemme deg for å gi avkall på et annet stykke for å ha noe å drikke. Akkurat som du var i stand til å angi i et diagram hvor mye hvert stykke pizza betydde for deg, kan du sannsynligvis også indikere hvordan du følte deg om kombinasjoner av forskjellige mengder brus og pizza. Hvis du skulle plotte ut dette diagrammet på en graf, ville du få et likegyldighetskurve, et diagram som viser like brukbarhet (tilfredshet) for en forbruker som står overfor forskjellige kombinasjoner av varer.

Figur 4 viser kombinasjonene av brus og pizza, som du ville være like fornøyd med.

Muligheter koster

Når forbrukere eller bedrifter tar beslutningen om å kjøpe eller produsere bestemte varer, gjør de det på bekostning av å kjøpe eller produsere noe annet. Dette kalles mulighetskostnaden. Hvis en person bestemmer seg for å bruke en månedslønn for en ferie i stedet for å spare, er den umiddelbare fordelen ferien på en sandstrand, men mulighetskostnad er pengene som kunne ha påløpt på den kontoen i renter, samt hva som kunne ha blitt gjort med de pengene i framtid.

Når de illustrerer hvordan mulighetskostnader påvirker beslutningstaking, bruker økonomer en graf som kalles produksjonsmulighet grense (PPF). Figur 5 viser kombinasjonene av to varer som et selskap eller en økonomi kan produsere. Poeng innenfor kurven (punkt A) anses som ineffektive fordi den maksimale kombinasjonen av de to varene er ikke nådd, mens punkter utenfor kurven (punkt B) ikke kan eksistere fordi de krever et høyere nivå på effektivitet enn det som er mulig i dag. Poeng utenfor kurven kan bare nås med en økning i ressurser eller forbedringer av teknologi. Kurven representerer maksimal effektivitet.

Grafen representerer mengden av to forskjellige varer som et firma kan produsere, men i stedet for alltid å søke å produsere langs kurven, kan et firma velge å produsere innenfor kurvens grenser. Firmaets beslutning om å produsere mindre enn det som er effektivt, bestemmes av etterspørselen etter de to varene. Hvis etterspørselen etter varer er lavere enn det som kan produseres effektivt, er det mer sannsynlig at firmaet vil begrense produksjonen. Denne beslutningen påvirkes også av konkurransen som firmaet står overfor.

Et velkjent eksempel på PPF i praksis er "våpen og smør"modell, som viser kombinasjonene av forsvarsutgifter og sivile utgifter som en regjering kan støtte. Selv om selve modellen forenkler de komplekse forholdene mellom politikk og økonomi, er Den generelle ideen er at jo mer en regjering bruker på forsvar, desto mindre kan den bruke på ikke-forsvar elementer.

Markedssvikt og konkurranse

Mens begrepet markeds feil kan fremkalle bilder av arbeidsledighet eller en massiv økonomisk depresjon, betydningen av begrepet er annerledes. Markedssvikt eksisterer når økonomien ikke er i stand til effektivt å allokere ressurser. Dette kan resultere i knapphet, glød eller et generelt misforhold mellom tilbud og etterspørsel. Markedssvikt er ofte forbundet med rollen som konkurranse spiller i produksjon av varer og tjenester, men kan også oppstå fra asymmetrisk informasjon eller fra en feilvurdering i virkningene av en bestemt handling (referert til som eksternaliteter).

Konkurransenivået et firma står overfor i et marked, så vel som hvordan dette bestemmer forbrukerprisene, er sannsynligvis det mer omtalte konseptet. Det er fire hovedtyper av konkurranse:

• Perfekt konkurranse: Et stort antall bedrifter produserer en god, og et stort antall kjøpere er på markedet. Fordi så mange selskaper produserer, er det lite rom for differensiering mellom produkter, og enkeltfirmaer kan ikke påvirke prisene fordi de har en lav markedsandel. Det er få adgangsbarrierer i produksjonen av denne varen.
• Monopolistisk konkurranse: Et stort antall bedrifter produserer en god, men firmaene er i stand til å differensiere sine produkter. Det er også få adgangsbarrierer.
• Oligopol: Et relativt lite antall selskaper produserer en god, og hvert firma er i stand til å skille produktet fra konkurrentene. Inngangsbarrierer er relativt høye.
• Monopol: Ett firma kontrollerer markedet. Inngangsbarrierer er svært høye fordi firmaet kontrollerer hele markedsandelen.

Prisen som et selskap setter, bestemmes av konkurranseevnen til bransjen, og firmaets fortjeneste bedømmes av hvor godt det balanserer kostnader til inntekter. Jo mer konkurransedyktig bransjen er, desto mindre valg har det enkelte firma når det setter sin pris.

Bunnlinjen

Vi kan analysere økonomien ved å undersøke hvordan beslutninger fra enkeltpersoner og firmaer endrer typen varer som produseres. Til syvende og sist er det det minste segmentet i markedet - forbrukeren - som bestemmer økonomiens gang ved å ta valg som passer best til forbrukerens oppfatning av kostnad og nytte.