Asiatiske valutamyndigheter tar sikte på å stoppe nedganger mot styrking av amerikanske dollar

En stigende amerikansk dollar har skapt bekymring blant asiatiske pengemyndigheter, selv om det ikke er klart at noen advarsler om å gripe inn i globale valutamarkeder kan hindre dollaroppgangen.

Den amerikanske dollarens nylige styrke, primært drevet av stigende renter, men også gjenspeilet stigende globale råoljepriser, ansporet til handlinger fra de to ledende utenlandske handelspartnerne.

Japans øverste valutatjenestemann, Masato Kanda, sa onsdag at landets regjering vil håndtere spekulasjoner i valutamarkedene "passende" med alle nødvendige skritt. I mellomtiden reduserte Kinas sentralbank forrige uke mengden valutainnskudd finansinstitusjonene må holde med en tredjedel.

Men noen analytikere stiller spørsmål ved om de er nok til å stoppe dollarstigningen.

"FX (valuta) snakk er billig hvis det ikke kommer med overbevisende data/markedsforhold som støtter avgjørende og meningsfull handling," skrev Edward Moya, en senior markedsanalytiker hos OANDA og en veteran global valutastrateg, i et blogginnlegg Onsdag. "Vi har hørt mye fra viseministeren for finans for internasjonale anliggender (Kanda), og markedene tror egentlig ikke at Japan er i nærheten av å levere på disse truslene."

I Kina sa Moya at forsøk på å begrense likviditeten til yuanen heller ikke vil overvinne presset en svekket økonomi har lagt på valutaen.

Beveger seg i motsatte retninger

US Dollar Index, målt mot en kurv av globale valutaer, har steget 2,8 % den siste måneden, inkludert 2 % bare den siste uken, til det høyeste nivået siden mars. Denne økningen presset både den japanske yenen og den kinesiske yuanen til 10-måneders laveste nivå i forhold til dollaren.

Yenen handles nå nær et lavpunkt i 32 år, satt i fjor høst, mot dollaren. Japans regjering intervenerte i valutamarkeder på den tiden – første gang det hadde gjort det siden 1998 – handlet dollar for yen for å støtte sistnevnte.

I mellomtiden har yuanen tapt 5 % av verdien mot dollaren det siste året og handles nå nær rekordlave mot den.

Stigende priser gir etterspørsel etter dollar

Rising amerikanske renter i løpet av det siste halvannet året, utløst av Federal Reserves kamp for å redusere inflasjonen, forklarer mye av dollarens styrke. Det er spesielt sant sammenlignet med yenen, ettersom Bank of Japan først nylig strammet tøylene til ekstremt imøtekommende pengepolitikk.

Renten på referanseindeksen for 10-års amerikanske statsobligasjoner i slutten av august nådde et 16-års høydepunkt på 4,36 % og har svevet nær det nivået siden den gang. Siden Fed startet en jevn serie med renteøkninger i mars 2022, har 10-årsrenten nesten doblet seg.

Motsatt opprettholdt Bank of Japan, som forsøkte å avverge potensiell deflasjon, en øvre grense på 0,25 % på sin 10-årige statsobligasjonsrente frem til desember 2022, da den hevet grensen til 0,50 %. I slutten av juli økte BoJ den til 1 %.

I Kina reflekterer yuanens svakhet også en snublende økonomi, preget av eiendomsproblemer og vedvarende påvirkninger fra fjorårets opphevelse av strenge Covid-19-pandemirestriksjoner.

Råolje bidrar

Økende priser på olje har også bidratt til etterspørselen etter dollar, valutaen den handler i.

Saudi-Arabia og Russland sa denne uken at de ville utvide forsyningskutt til slutten av året. Det presset prisene på Brent-olje, den globale referanseindeksen, til $90 per fat for første gang i år.

Onsdag nådde Brent-råoljefutures for levering i oktober 90,93 dollar midt på dagen, opp 26 % fra nær 72 dollar for bare tre måneder siden.