Den ultimate guiden til finansiell kompetanse

Vi vet at jo tidligere du lærer det grunnleggende om hvordan penger fungerer, jo mer selvsikker og vellykket vil du være med din økonomi senere i livet. Det er aldri for sent å begynne å lære, men det lønner seg å ha et forsprang. De første trinnene inn i en verden av penger starter med utdanning.

Bankvirksomhet, budsjettering, sparing, kreditt, gjeld og investeringer er grunnpilarene som ligger til grunn for de fleste økonomiske beslutninger vi skal ta i våre liv. På Investopedia har vi mer enn 30 000 artikler, vilkår, vanlige spørsmål og videoer som utforsker disse emnene, og vi har brukte mer enn 20 år på å bygge og forbedre ressursene våre for å hjelpe deg med å ta økonomiske og investeringsbeslutninger.

Denne guiden er et flott sted å starte, og i dag er en flott dag å gjøre det på. La oss begynne med økonomisk kompetanse- hva det er og hvordan kan det forbedre livet ditt.

Hva er finansiell kompetanse?

Finansiell kompetanse er evnen til å forstå og gjøre bruk av en rekke økonomiske ferdigheter, inkludert personlig økonomisk styring, budsjettering og investering. Det betyr også å forstå visse økonomiske prinsipper og konsepter, for eksempel tidsverdien av penger, sammensatte renter, håndtering av gjeld og økonomisk planlegging.

Å oppnå økonomisk kompetanse kan hjelpe enkeltpersoner til å unngå å ta dårlige økonomiske beslutninger for å hjelpe dem med å bli selvforsynt og oppnå økonomisk stabilitet. Sentrale trinn for å oppnå økonomisk kompetanse inkluderer å lære å lage et budsjett, spore utgifter, betale ned gjeld og planlegge pensjonisttilværelse. Å utdanne deg selv om disse temaene innebærer også å lære hvordan penger fungerer, sette og oppnå økonomiske mål, bli bevisst på uetisk/diskriminerende økonomisk praksis, og håndtere økonomiske utfordringer som livet kaster deg vei.

Viktigheten av økonomisk leseferdighet

Trender i USA indikerer at amerikanernes finansielle leseferdighet synker. I sin National Financial Capability Study, utført med få års mellomrom, finans- og bankregulatoren FINRA stiller en test med fem spørsmål som måler forbrukernes kunnskap om renter, sammensetning, inflasjon, diversifisering og obligasjonspriser. I den siste studien svarte bare 34% av de som tok testen riktig på fire av fem spørsmål.

Likevel er det viktigere enn noen gang å ta informerte økonomiske beslutninger. Ta pensjonistplanlegging: Arbeidere stolte en gang på pensjonsplaner for å finansiere pensjonisttilværelsen, med økonomisk byrde og beslutningstaking for pensjonskasser som bæres av selskapene eller regjeringene som sponset dem. I dag er det få arbeidstakere som får pensjon; noen får i stedet muligheten til å delta i en 401 (k) plan, som innebærer beslutninger om bidragsnivåer og investeringsvalg. De uten arbeidsgiveralternativer må aktivt oppsøke og åpne IRAer og annet skattefordelte sparekontoer.

Legg til dette folks økende levetid (som fører til lengre pensjonisttilværelse), sosiale trygder som knapt gir nok grunnleggende overlevelse, komplisert helse og andre forsikringsalternativer, mer komplekse besparelser og investeringsinstrumenter å velge blant - og en mengde valg fra banker, kredittforeninger, meglerforetak, kredittkortselskaper, og mer. Det er klart at økonomisk leseferdighet er et must for å ta gjennomtenkte og informerte beslutninger, unngå unødvendige gjeldsnivå, hjelpe familiemedlemmer gjennom disse komplekse avgjørelsene og ha tilstrekkelig inntekt pensjonisttilværelsen.

Grunnleggende om personlig økonomi

Personlig økonomi Det er der finansiell kompetanse oversettes til individuell økonomisk beslutningstaking. Hvordan forvalter du pengene dine? Hvilke spare- og investeringsbiler bruker du? Personlig økonomi handler om å lage og oppfylle dine økonomiske mål - enten det er å eie et hjem, hjelpe andre medlemmer av deg familie, sparer til barnas høyskoleutdanning, støtter årsaker du bryr deg om, planlegger pensjon og mye mer. Blant andre emner omfatter det bank, budsjettering, håndtering av gjeld og kreditt og investeringer. La oss ta en titt på disse grunnleggende for å komme i gang.

Introduksjon til bankkontoer

Bankkontoer er vanligvis den første finansielle kontoen du åpner og er nødvendige for større kjøp og livshendelser. Her er en oversikt over hvilke bankkontoer du bør åpne, og hvorfor de er trinn ett for å skape en stabil økonomisk fremtid.

Hvorfor trenger jeg en bankkonto?

Selv om flertallet av amerikanerne har bankkontoer, 6% av husholdningene i USA har fremdeles ikke kontoer. Hvorfor er det så viktig å åpne en bankkonto? Fordi det er tryggere enn å ha kontanter. Eiendeler i en bank er vanskeligere å stjele, og i USA er de forsikret av Federal Deposit Insurance Corporation (FDIC). Det betyr at du alltid har tilgang til pengene dine, selv om hver kunde bestemte seg for å ta ut pengene sine samtidig.

Mange finansielle transaksjoner krever at du har en bankkonto for å:

• Bruk et debet- eller kredittkort
• Bruk betalingsapper som Venmo eller PayPal
• Skriv en sjekk
• Bruk en minibank
• Kjøp eller leie bolig
• Motta lønnen din fra arbeidsgiveren din
• Tjen renter på pengene dine

Online vs. murstein og banker

Når du tenker på en bank, ser du sannsynligvis for deg en bygning. Dette kalles en "murstein" -bank. Det betyr at banken har et fysisk bygg. Mange banker kan også åpne kontoer og administrere pengene dine på nettet.

Noen banker er bare online og har ingen fysiske bygninger. Disse bankene tilbyr vanligvis de samme tjenestene som banker, bortsett fra muligheten til å besøke dem personlig.

Hvilken type bank kan jeg bruke?

Butikkbanker: Dette er den vanligste typen bank der folk har kontoer. Butikkbanker er ideelle organisasjoner som tilbyr sjekk- og sparekontoer, lån, kredittkort og forsikring. Butikkbanker kan ha fysiske, personlige bygninger som du kan besøke, eller bare være online. De fleste har begge deler. Bankenes elektroniske teknologi har en tendens til å være avansert, og de har ofte flere steder og minibanker på landsbasis enn det kredittforeninger gjør.

Kredittforeninger: Kredittforeninger gir sparing og sjekkkontoer, utsteder lån og tilbyr andre finansielle produkter, akkurat som banker gjør. Imidlertid opererer de under ledelse av valgte styremedlemmer. Kredittforeninger har en tendens til å ha lavere gebyrer og bedre renter på sparekontoer og lån. Kredittforeninger er noen ganger kjent for å tilby mer personlig kundeservice, selv om de vanligvis har langt færre filialer og minibanker.

Hvilke typer bankkontoer kan jeg åpne?

Det er tre hovedtyper av bankkontoer den gjennomsnittlige personen vil åpne:

1. Sparekonto: En sparekonto er en rentebærende innskuddskonto i en bank eller annen finansinstitusjon. Sparingskontoer betaler vanligvis en veldig lav rente, men deres sikkerhet og pålitelighet gjør dem til et fornuftig alternativ for å spare tilgjengelige kontanter for kortsiktige behov. De har vanligvis noen juridiske begrensninger på hvor ofte du kan ta ut penger, men de er generelt utrolig fleksible, så de er ideelle for å bygge et nødfond, og spare for en kortsiktige mål som å kjøpe bil eller dra på ferie, eller bare lagre ekstra penger du ikke trenger i sjekken regnskap.
2. Sjekker konto: En sjekkekonto er også en innskuddskonto i en bank eller annen finansinstitusjon som lar deg gjøre innskudd og uttak. Kontrollkontoer er veldig likvide, noe som betyr at de tillater mange innskudd og uttak per måned, i motsetning til mindre likvide spar- eller investeringskontoer, selv om de tjener liten eller ingen renter. Penger kan settes inn i banker og minibanker gjennom direkte innskudd eller annen form for elektronisk overføring. Kontoinnehavere kan ta ut midler via banker og minibanker ved å skrive sjekker eller bruke debetkort paret med kontoene sine.
   Du kan kanskje finne en brukskonto uten gebyrer; andre har månedlige og andre avgifter (kassekreditt, minibank utenfor nettverket) basert på for eksempel hvor mye du beholder i konto eller om det er en direkte innskuddslønn eller automatisk uttak av pantelån knyttet til regnskap. Livslinje og andre sjanse kontoer kan hjelpe de som har problemer med å kvalifisere seg til en tradisjonell sjekkekonto.
3. Sparekonto med høy avkastning: En sparekonto med høy avkastning er en annen type sparekonto som vanligvis betaler 20 til 25 ganger mer renter enn landsgjennomsnittet for en vanlig sparekonto. Kompromissen for å tjene mer rente på pengene dine er at kontoer med høy avkastning har en tendens til å kreve større innledende innskudd, større minimumssaldoer og høyere avgifter.

Hva er et nødfond?

An nødfond er ikke en bestemt type bankkonto, men kan være en hvilken som helst kilde til kontanter du har spart for å hjelpe deg med å håndtere økonomiske vanskeligheter som tap av jobber, medisinske regninger eller bilreparasjoner. Slik fungerer de:

• De fleste bruker en egen sparekonto
• Bør være tilstrekkelig nok til å dekke utgifter til tre til seks måneder
• Nødfondspenger bør være utenfor grensene for å betale vanlige utgifter

Introduksjon til kredittkort

Du kjenner dem som plastkortene (nesten) alle bærer i lommeboken. Kredittkort er kontoer som lar deg låne penger fra kredittkortutstederen og betale dem tilbake over tid. For hver måned du ikke betaler tilbake pengene i sin helhet, skylder du beløpet du ikke betalte tilbake, pluss renter, til utstederen. Vær oppmerksom på at noen kredittkort faktisk krever at du betaler dem tilbake i sin helhet hver måned, selv om dette ikke er vanlig.

Hva er forskjellen mellom kreditt- og debetkort?

Her er forskjellen:

Bankkort ta penger direkte fra bankkontoen din. Du kan ikke låne penger med debetkort, noe som betyr at du ikke kan bruke mer penger enn du har i banken. Og debetkort hjelper deg ikke med å bygge opp en kreditthistorie og kredittvurdering.

Kredittkort lar deg låne penger og ikke trekke kontanter fra bankkontoen din. Selv om dette kan være nyttig for store, uventede kjøp, betyr det at du må betale renter til kredittkortutstederen, men ikke å betale tilbake pengene du lånte. I fjerde kvartal 2020 skyldte amerikanerne 820 milliarder dollar i kredittkortgjeld, så vær veldig forsiktig når du bruker mer penger enn du har fordi gjeld kan bygge seg opp raskt og snøball over tid. På den annen side hjelper det å etablere en kreditthistorikk og en god kredittvurdering ved å betale kredittkortregninger i tide. Det er viktig å bygge en god kredittvurdering, ikke bare for å kvalifisere deg til de beste kredittkortene, men fordi du får gunstigere renter på billån, personlige lån og boliglån.

Hva er APR?

APR står for årlig prosentsats. Dette er renten du vil betale kredittkortutstederen i tillegg til hvor mye penger du brukte på kortet. Du vil være nøye med dette nummeret når du søker om kredittkort. Et høyere tall kan koste deg hundrevis eller tusenvis av dollar hvis du har en stor balanse over tid. De gjennomsnittlig apr er ca 20%, men prisen kan være høyere hvis du har dårlig kreditt. Renter varierer også etter type kredittkort.

Hvilket kredittkort bør jeg velge?

Kredittpoeng har stor innvirkning på sjansene dine for å bli godkjent for et kredittkort. Å forstå hvilket område poengsummen din faller i kan hjelpe deg med å begrense alternativene når du bestemmer deg for hvilke kort du kan søke om. Utover kredittpoengene dine, må du også bestemme hvilke fordeler som passer best for din livsstil og dine vaner.

Hvis du har aldri hatt kredittkort før, eller hvis du har dårlig kreditt, må du sannsynligvis søke om enten a sikret kredittkort eller a subprime kredittkort. Ved å betale disse tilbake i tide kan du heve kredittpoengene dine og tjene rett til kreditt til bedre priser.

Hvis du har god til god kreditt, kan du velge mellom et utvalg av kredittkort typer:

• Reisebelønningskort. Disse kredittkortene tjener poeng som kan innløses for reiser - inkludert for flyreiser, hoteller og leiebiler - for hver dollar du bruker.
• Tilbakebetalingskort. Hvis du ikke reiser ofte-eller ikke vil forholde deg til å konvertere poeng til fordeler fra det virkelige livet-kan et tilbakebetalingskort passe best for deg. Hver måned mottar du en del av utgiftene dine tilbake, kontant eller som en kreditt på kontoutskriften.
• Balanseoverføringskort. Hvis du har saldo på andre kort med høye renter, kan du spare penger og hjelpe deg med å score hvis du overfører saldoen til et lavere kredittkort.
• Lav-APR-kort. Hvis du rutinemessig har en balanse fra måned til måned, kan bytte til et kredittkort med lav apr spare deg hundrevis av dollar per år i rentebetalinger.

Vær oppmerksom på beskyttelsene dine under Lov om like muligheter. Undersøk kredittmuligheter og tilgjengelige renter, og vær sikker på at du tilbys de beste prisene for din spesielle kreditthistorie og økonomiske situasjon.

Hvordan lage et budsjett

Å lage et budsjett er en av de enkleste og mest effektive måtene å kontrollere utgifter, sparing og investering. Du kan ikke begynne eller forbedre din økonomiske helse hvis du ikke vet hvor pengene dine går, så begynn spore utgiftene dine kontra din inntekt, så sett klare mål.

Hvordan lager jeg et budsjett?

Budsjettering starter med å spore hvor mye penger du mottar hver måned, minus hvor mye penger du bruker hver måned. Du kan spore dette i et Excel -ark, på papir eller i en budsjetteringsapp-det er opp til deg. Uansett hvor du sporer budsjettet, legg tydelig frem følgende:

• Inntekt: Oppfør alle pengekildene du mottar i løpet av en måned, med dollarbeløpet. Dette kan omfatte lønnsslipp, investeringsinntekter, underholdsbidrag, oppgjør og penger du tjener på sidejobber eller salg av håndverk.
• Utgifter: Liste opp hvert kjøp du gjør på en måned, delt inn i to kategorier—faste utgifter og skjønnsmessige utgifter. Hvis du ikke kan huske hvor du bruker penger, må du gå gjennom kontoutskriftene, kontoutskriftene og kredittkortoppgavene. Faste utgifterer kjøpene du må gjøre hver måned. Beløpene deres endres ikke (eller endres veldig lite) og anses som viktige. De inkluderer husleie/boliglån, lånebetalinger og verktøy. Diskresjonære utgifterer kategorien for ikke -viktige eller varierende kjøp du gjør på ting som restaurantmåltider, shopping, klær og reiser. Betrakt dem som "ønsker" enn "behov".
• Besparelser: Registrer hvor mye penger du kan spare hver måned, enten det er i kontanter, kontanter som er satt inn på en bankkonto eller investeringer på en meglerkonto.

Nå som du har et klart bilde av penger som kommer inn, penger som går ut og penger spart, kan du identifisere hvilke utgifter du kan kutte ned på om nødvendig. Trekk utgiftene fra din totale inntekt for å få pengene du har igjen i slutten av måneden. Hvis du ikke allerede har en, kan du sette inn ekstra penger i et nødfond for å spare tre til seks måneders utgifter i tilfelle tap av jobb eller annen nødssituasjon. Ikke bruk disse pengene til skjønnsmessige utgifter. Nøkkelen er å holde den trygg og vokse den til tider når inntekten minker eller stopper.

Hvordan begynne å investere

Hvis du er klar til å begynne å investere, vil du lære det grunnleggende hvor og hvordan du investerer pengene dine. Bestem hva du skal investere i og hvor mye du skal investere ved å forstå risikoen ved forskjellige typer investeringer.

Hva er aksjemarkedet?

De aksjemarked refererer til samlingen av markeder og børser der kjøp og salg av aksjer finner sted. Begrepene aksjemarked og børs brukes om hverandre. Og selv om det kalles et aksjemarked, andre finansielle verdipapirer-som for eksempel børshandlede fond (ETFer), bedriftsobligasjoner og derivater basert på aksjer, råvarer, valutaer og obligasjoner - handles også på aksjemarkedene. Det er flere aksjemarkeder. De ledende børsene i USA inkluderer New York Stock Exchange (NYSE), Nasdaq, og Chicago Board Options Exchange (CBOE).

Hvordan investerer jeg?

Å kjøpe aksjer, du må bruke en megler. Dette er en profesjonell person eller digital plattform hvis jobb det er å håndtere transaksjonen for deg. For nye investorer er det tre grunnleggende kategorier av meglere:

1. EN megler med full service som administrerer investeringstransaksjonene dine og gir råd mot et gebyr.
2. An online/rabatt megler som utfører transaksjonene dine og gir råd avhengig av hvor mye du har investert. Eksempler på dette inkluderer Fidelity, TD Ameritrade og Charles Schwab.
3. EN robo-rådgiver, som utfører handler og kan velge investeringer for deg. Eksempler inkluderer Betterment, Wealthfront og Schwab Intelligent Portfolios.

Hva skal jeg investere i?

Det er ikke noe riktig svar for alle. Hvilke verdipapirer du kjøper, og hvor mye du kjøper, avhenger av hvor mye penger du er komfortabel med, og hvor mye risiko du er villig til å ta. Her er de vanligste verdipapirene å investere i, i synkende risikorekkefølge:

Aksjer: En aksje (også kjent som "aksjer" eller "egenkapital") er en type investering som betyr eierskap i det utstedende selskapet. Dette gir aksjeeieren rett til den andelen av selskapets eiendeler og inntjening. I hovedsak er det som å eie et lite stykke av selskapet. Men hvis du eier 33% av aksjene i et selskap, er det feil å påstå at du eier en tredjedel av det selskapet; det er i stedet riktig å oppgi at du eier 100% av en tredjedel av selskapets aksjer. Aksjonærer kan ikke gjøre som de vil med et selskap eller dets eiendeler.

Å eie aksjer gir deg stemmerett på aksjonærmøter, motta utbytte (som er selskapets fortjeneste) hvis og når de distribueres, og selge aksjene dine til noen andre. Prisen på en aksje svinger utover dagen og kan avhenge av mange faktorer, inkludert selskapets ytelse, den innenlandske økonomien, den globale økonomien, nyheter og mer. Investering i aksjer kan betraktes som risikabelt fordi du effektivt "legger alle eggene dine i en kurv."

ETFer: Et børsnotert fond er en type sikkerhet som involverer en samling verdipapirer-for eksempel aksjer-som ofte sporer en underliggende indeks, selv om ETFer kan investere i en rekke bransjer eller bruke forskjellige strategier. Tenk på ETFer som en kake som inneholder mange forskjellige verdipapirer. Når du kjøper aksjer i en ETF, kjøper du en skive av kaken, som inneholder deler av verdipapirene inni. Dette lar deg kjøpe mange aksjer samtidig, med det enkle å bare gjøre ett kjøp - ETF.

ETFer ligner på mange måter verdipapirfond; de er imidlertid notert på børser, og ETF -aksjer handler gjennom dagen, akkurat som vanlige aksjer. Investering i ETF -er anses som mindre risikabelt enn å investere i aksjer fordi det er mange verdipapirer inne i ETF -en. Hvis noen går ned i verdi, kan andre opprettholde eller øke verdien.

Verdipapirfond: Et aksjefond er en type investering som består av en portefølje med aksjer, obligasjoner eller andre verdipapirer. Verdipapirfond gir små eller individuelle investorer tilgang til diversifiserte, profesjonelt forvaltede porteføljer til en lav pris. Det er flere kategorier, som representerer hvilke verdipapirer de investerer i, deres investeringsmål og typen avkastning de søker. De fleste arbeidsgiverstøttede pensjonsordninger investerer i aksjefond.

Å investere i en andel i et aksjefond er forskjellig fra å investere i aksjer. I motsetning til aksjer gir aksjefond ikke eierne noen stemmerett og representerer investeringer i mange forskjellige aksjer (eller andre verdipapirer) i stedet for bare én eierandel. I motsetning til aksjer eller ETFer som handler gjennom dagen, finner mange innløsninger av aksjefond bare sted på slutten av hver handelsdag. I likhet med ETFer anses investeringer i aksjefond som mindre risikabelt enn aksjer fordi mange verdipapirer er inneholdt i aksjefondet, og fordeler risikoen på flere selskaper.

Obligasjoner: Obligasjoner utstedes av selskaper, kommuner, stater og suverene myndigheter for å finansiere prosjekter og operasjoner. Når en investor kjøper en obligasjon, låner de effektivt ut pengene sine til obligasjonsutstederen, med løfte om tilbakebetaling pluss renter. En obligasjon kupongpris er renten investoren vil tjene. En obligasjon blir referert til som et renteinstrument fordi obligasjoner tradisjonelt betalte en fast rente (kupong) til investorer. Obligasjonsprisene korrelerer omvendt med rentene: Når rentene stiger, faller obligasjonsprisene og omvendt. Obligasjoner har forfallsdatoer, som er tidspunktet da hovedstolen må tilbakebetales i sin helhet eller risiko for mislighold.

Obligasjoner er vurdert etter hvor sannsynlig utstederen er til å betale deg tilbake. Obligasjoner med høyere rating, kjent som obligasjoner av investeringsgrad, blir sett på som sikrere og mer stabile investeringer. Slike tilbud er knyttet til børsnoterte selskaper og offentlige enheter som kan skryte av positive utsikter. Investeringsgrader inneholder obligasjoner fra AAA til BBB-rating fra Standard and Poor's og "Aaa" til "Baa3" fra Moody's. Obligasjoner av investeringsgrad ser vanligvis at obligasjonsrentene øker etter hvert som ratingene synker. Amerikanske statsobligasjoner er de vanligste obligasjonene med AAA-rating.

Bunnlinjen

Disse emnene er bare begynnelsen på en økonomisk utdannelse, men de dekker de viktigste produktene, verktøyene og tipsene for å komme i gang. Hvis du er klar til å lære mer, sjekk ut disse ekstra ressursene fra Investopedia:

• Investopedia Academy
• Investopedia YouTube -kanal
• Investopedia Dictionary
• Investopedia aksjemarkedsimulator